Hjem som forandrer verden

I sin bok, hjem som forandrer verden beskriver forfatteren Wolfgang Simson, hvordan en samling i en husmenighet kan fungere der alle generasjoner er tilstede. Se for deg hva som kan skje når ikke troende mann kommer inn i en husmenighet der også barna er delaktig.

(Utdrag fra Wolfgang Simsons bok – Hjem som forandrer verden).

Hvordan liker dere dette alternativet: Husmenigheten – i form av en nabolags- eller gatemenighet. Den kan begynne allerede klokken 16.00, ikke kl. 19.30. Fruene kommer sammen og drikker kaffe, besøker hverandre sammen med barna, synger litt, ber litt, prater, gråter og ler sammen. Så klokken 17.00 begynner mennene å komme hjem fra jobben, en etter en. Istedenfor å gå til sine egne hjem og middagsbord, kommer også de til nabolagsmenigheten i kveld.

Klokken 18.10 kommer den ufrelste mannen til en av naboene forsiktig inn døren -  for første gang etter deres 11. invitasjon, og det mest fordi han ble invitert til middag, ikke til bibelstudier. Han er nervøs og stiv og flytter urolig på seg der han sitter. Ansiktet hans sier, “Jeg vet at dere alle vil omvende meg. Jeg aner ikke hvordan dere har tenkt å gjøre det, men jeg er forberedt på det verste.” I det øyeblikk kommer ettåringen din kravlende inn og griper etter buksebenet hans. Når han klarer å få tak i buksebenet, pludrer han “Abudah!” og kliner en uidentifiserbar masse på det. Så ler han, slik bare en ettåring kan. I det øyeblikket skjer et forvandlingens mirakel: Fra det ene øyeblikket til det neste har den stive naboen og husmenighetens eldste blitt “pappaer”. De kaster et blikk på hverandre og begynner å le. Den lille har ikke bare lettet på spenningen, han has også brakt litt menneskelig varme til en situasjon naboen din hadde forventet skulle være en kald, formell, religiøs øvelse. Plutselig er verken naboen din eller luften det minste spent lenger. Alle er mye mer avslappet og naturlige.

Omtrent klokken 18.30 setter alle seg ned til en dugnadsmiddag, eller kanskje en stor kasserolle med spaghetti, eller, som de gjør i Kina, en stor kjele med nudler. Det foregår litt undervisning ved bordet, men det skjer som i Det nye testamente: samtaler og diskusjoner, under og ikke etter måltidet. Man snakker om sine gleder og sorger, forteller om suksesser og flauser, utveksler innsikt i barberblader og biler, ber for og profeterer for hverandre, spøker med barna som beriker heller enn hindrer møtet, og samler litt penger til en arbeidsledig enke som har flyttet til området.

Ganske snart er det 19.30 og på tide med en kollektiv godnatthistorie før alle drar hjem, fortalt av én person til alle barna (mellom 6 måneder og 80 år). Kanskje er det da den ufrelste naboen for første gang hører – og forstår! – evangeliet…

Han skriver videre:

Jeg tror at i løpet av årene og århundrene har kirken gjemt seg bort fra stedet med smertefulle nederlag i det virkelige og dagligdagse liv i hjemmene, og har forsvunnet inn i kunstige undervisningslokaler, store katedraler, bibelskoler og seminarer. Men i dag reformerer Gud våre egne hjem for Kristus. Ved at våre hjem igjen blir kirkens naturlige rom, blir kristendommen et mektig vitnesbyrd der det teller mest: i nabohuset.

I sin siste bok, “Connecting”, sier psykolog Larry Crabb det slik: “Kanskje kjernen i det kristne fellesskap er å skape forbindelser mellom  noen få. Når de vanlige kristne lever livene sammen, vil vi oppnå det meste av de goder som vi nå stoler på at profesjonelle skal skaffe til veie. Når mennesker finner sammen på måter som bare evangeliet kan frembringe, kan dette skje.

Husmenigheter i Bibelen

“Gud, …, han bor ikke i templer reist av menneskehender”  (Apg 17,24)

Denne lille boken kan ikke gi en omfattende utleggelse av hva Bibelen sier om emnet. Det er andre verk som har gjort nettopp dette, som “The Church in Thy House” av Dr. Met Castillo eller “The Church in The House” av Bob Fitts. En kort oversikt viser at:

Ikke bare individer, men hele hus er mottakere av evangeliet.

“Og når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det, men dersom huset ikke er det verd, skal freden vende tilbake til dere. Og er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene.” Matt 10,12-14

“Men når dere kommer inn i et hus, skal dere si: Fred være med dette hjem!” Luk 10,5

“Bli boende der i huset, og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.” Luk 10,7

“De svarte: “Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra hellig engel som sa at han skulle hente deg til sitt hus og høre hva du har å si.”” Apg 10,22

“Kornelius sa da: “På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og bad. Med ett stod en mann i lysende klær foran meg.”” Apg 10,30

“Sammen med hele sin familie ble hun døpt, og hun bad oss: “Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.” Og hun nødde oss til det.” Apg 16,15

“Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie.” Apg 16,32

Pinsen fant sted i et hus.

“Og med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt.” Apg 2,2

Kristne møttes regelmessig i hjem

“De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede.” Apg 2,46

“Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.” Apg 5,42

“Men Saulus gikk løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.” Apg 8,3

“Og Herren sa: “Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset hvor Judas bor, skal du spørre etter Saulus fra Tarsus. For han ber.”” Apg 9,11

“Og da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be.” Apg 12,12

“Etter at de hadde forlatt fengslet, gikk de til Lydia. Her traff de brødrene og satte mot i dem. Så gikk de sin vei.” Apg 16,40

“Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus som trodde på jødenes Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen.” Apg 18,7

“Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene.” Apg 20,20

“Neste dag brøt vi opp og drog til Cæsarea, hvor vi tok inn hos evangelisten Filip, som var en av de sju. Hos ham ble vi boende.” Apg 21,8

“Hils også menigheten som samles hjemme hos dem. Hils min kjære Epainetos, han var den første som ble vunnet i Asia.” Rom 16,5

“Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn.” 1Kor 16,19

“Hils brødrene i Laodikea, likeså Nymfa og menigheten som samles hjemme hos henne.” Kol 4,15

“Dessuten har de ikke noe å gjøre og venner seg til å springe omkring i husene. Ja, det er ikke nok med at de ingenting gjør; de farer også med sladder og blander seg opp i ting som ikke angår dem, og snakker om slikt som ikke passer seg.” 1Tim 5,13

“..vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippus og menigheten som samles i ditt hus.” Filem 1,2

“Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt.” 2Joh 1,10

NB: Boken kan bestilles i sin helhet på norsk under – se under bøker og artikler.

Utskriftsversjon